| Generell omtale: Basenjien er en av de vakreste og mest interessante hunderasene hundeverden har å by på. Det mest spesielle ved den, er at den er en urhund - den er ikke helt tam. Dette har stor betydning for hvordan basenjien fungerer i hverdagen. Opprinnelig kommer basenjien fra Sentral Afrika. „Basenji“ betyr „vill ting fra bushen“ på swahili, andre navn er gasellehund, snakkehund og kongohund. Det er en svært gammel hunderase, minst 4000 år gammel - kanskje 12000 år. Dagens basenjier kommer fra Zaire hvor de lever halvvildt i landsbyer. De brukes til renholdere, rottefangere og til jakt. Jaktformen er stortsett drivende, men de benyttes også til f.eks. løvejakt hvor de passiviserer løven akkurat som elghunder gjør med elg. At en så liten hund, tør gå løs på løver sier noe om hva slags „gå på vilje“ disse små hundene har. I Zaire har avlen utelukkende gått på overlevelsesevner. Siden de kom til vesten på 30-40-tallet har ikke avlen vært rettet mot stort annet enn utseende. Så sent som 1984 ble det innført til USA, 20 basenjier direkte fra landsbyer i Zaire for å forbedre avlsmaterialet. 13 av hundene ble stambokført med „parentage unknown“ og satt i omfattende avl. Derfor er dette en hund med mange opprinnelige instinkter bevart, og adferdet minner mye om adferdet til enkelte ulveslekter. Basenjien er alltid opå vakt og oppmerksom på potensielle farer og potensiell mat. Disse egenskapene har vært essensielle for å overleve i det barske miljøet de kommer fra. Dette gjør at eier bør være oppmerksom og «føre var» så unngår man at det skjer noen «uhell». Dette er en rase som kan være noe reservert overfor fremmede, både mennesker og andre hunder. Hvis den får mye sosial trening allerede fra valpestadiet blir dette normalt ikke noe problem. Basenjier er beryktet for å være udresserbare. Gammeldagse treningsmetoder med bruk av straffe gjør den bare mer trassig og sta. Skal man trene en basenji, anbefales utelukkende positive metoder og gjerne klikkertrening. Dette er en kommunikasjonsform basenjien forstår, og gir den anledning å vise hvor samarbeidsvillig og lærenem den egentlig er. Samtidig er slik trening meget tillitsskapende, noe en basenji har enormt bruk for. Istedenfor „lederskap“, „rang“ og „dominans“ i forhold til basenjien, skal man tenke ansvar, tillit og trygghet. En basenji som føler seg trygg er et helt annet vesen enn en engstelig basenji. Basenjier er vant til å løse problemer selv. Dette bør eieren være klar over og vise den klart og tydelig at man tar ansvar for situasjoner på en, for basenjien, betryggende måte. Basenjien har villdyrets aversjon mot fysisk tvang, hvilket man må ta hensyn til i hverdagen. Å bli dyttet på eller holdt fast, kan meføre en forsvarsrefleks hvis man ikke har trent den til å tolerere den slags. Den er en jakthund som elsker å løpe fritt på trygge steder som f.eks i skogen. Å se en eller flere basenjier løpe fritt i naturen, er en herlig opplevelse og man er ikke i tvil om at det er dette de er skapt for. I nærheten av biltrafikk er det livsfarlig å slippe dem, siden de kan ha en tendens til å jakte på alt som beveger seg også biler. Får den ikke tilstrekkelig aktivisering, både fysisk og mentalt, har den en tendens til å la frustrasjonen gå utover inventar m.m. I Norge kan værforholdene være lite egnet for basenjier, de elsker sol og varme!. De har svært kort og glissen pels med lite fettlag. Dermed er de ikke „vanntette“. Regnvær og kulde er direkte ubehagelig for dem, slik at de går nødig ut i dårlig vær og har derfor en veldig godt utviklet «selskapsblære». Viktig å bruke et varmt og tett dekken i kalde og våte perioder. Basenjien er kjent for ikke å kunne bjeffe, men derimot for å jodle. Jodlingen referer seg til lyden basenjien kommer med når den hilser og/eller er glad. Imidlertid har de et stort lydregister som spenner fra en slags „hvalpe-piping“ til en nesten uholdbar skjærende jamrelyd. Dette er ingen stille hund! Årsaken til at de ikke kan bjeffe, er at de har slappe stemmebånd. De er ekstremt renslige og vasker ansikt og ører med forpotene, akkurat som en katt. Som familiehund, er basenjien usedvanlig hengiven og kjærlig overfor familiemedlemmer, faktisk mer enn vanlige hunder. Dette er veldig på tvers av hvordan de oppfører seg i utrygge omgivelser eller overfor fremmede hvor de kan virke både sky og fjerne. De har en rekke sjarmerende egenskaper, bl.a. en tendens til å være klovn, så man er garantert minst 3 gode lattere pr. dag. Det er forsåvidt ikke noe problem med barn i familien, de aksepterer barn som familiemedlemmer på lik linje med de voksne. Fremmede barn som kommer på besøk , bør la basenjien være i fred til den blir kjent og føler seg trygg. Utover det er basenjien meget interessant å observere, mye av det de gjør ser man har en klar funksjon i forhold til å overleve i hjemlandet deres. Dette er en hunderase som ikke passer for alle, men har man først fått sansen for den er den til gjengjeld et betagende bekjentskap. |
Hva skjer?
Jeg er bare valp enda
Sa du «Cheese»?
Effektiv som en bærpeller
Sta? Jeg?
